Main Page | See live article | Alphabetical index

Ja, vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet is the Norwegian national anthem.

The melody was written by Rikard Nordraak in 1864, and the lyrics were written by Bjørnstjerne Bjørnson in 1870.

Lyrics

(for additional partial translations, at least in German and Esperanto, see those Wikipedias)

1.
Ja, vi elsker dette landet,       Yes, we love this country
som det stiger frem,              Which looms up,
furet, værbitt over vannet,       Rocky and weathered, above the sea,
med de tusen hjem.                With its thousand homes.
Elsker, elsker det og tenker      Love it, love it and think
På vår far og mor                 About our mothers and fathers
Og den saganatt som senker        And the sagas that send
Drømme på vår jord.               Dreams to our earth.
Og den saganatt som senker,       And the sagas that send, 
Senker drømme på vår jord.        Send dreams to our earth.           

2. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det landet malte korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talte Roma midt imot.

3. Bøndene sine økser brynte hvor en hær dro frem, Tordenskiold langs kysten lynte, så det lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kok igjen!

4. Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlik.

6. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!

7. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød og seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.